Det er ganske ok i grunn, det å stå tidli’ opp om mårran.
For de av dere som er innom heimesida mi sånn i nattens mulm og mørke - fortsett med det. Jeg takker for besøkene. Det er godt å vite at noen faktisk leser det jeg skriver, at de faktisk gidder klikke seg rundt og se det jeg bruker timesvis hver dag på

Nå skal det sies at jeg gjør det mye for min egen del, men siden dette er en personlig vev-side blir det til at det er like mye for familie og venner og de som lurer på noe om hele Japan og japansk kultur og levesett. Ikke at jeg er noen ekspert, langtifra. Men jeg plukker opp litt her og litt der, og til slutt blir summen av de enkelte elementene større enn det jeg føler for å sitte på helt på egenhånd. Ut til folket, gi folket brød sirkus og en dose med kunnskap, toleranse og egentenking.
For de av dere som er innom heimesida mi sånn i nattens mulm og mørke - fortsett med det. Jeg takker for besøkene. Det er godt å vite at noen faktisk leser det jeg skriver, at de faktisk gidder klikke seg rundt og se det jeg bruker timesvis hver dag på

Nå skal det sies at jeg gjør det mye for min egen del, men siden dette er en personlig vev-side blir det til at det er like mye for familie og venner og de som lurer på noe om hele Japan og japansk kultur og levesett. Ikke at jeg er noen ekspert, langtifra. Men jeg plukker opp litt her og litt der, og til slutt blir summen av de enkelte elementene større enn det jeg føler for å sitte på helt på egenhånd. Ut til folket, gi folket brød sirkus og en dose med kunnskap, toleranse og egentenking.

På forsiden av www.bokuwasakkadesu.net er det en liten knappelignende sak på venstre side. Den har to mulige utseende, avhengig av om jeg er på eller ikke. Er den rød betyr det at jeg ikke er online. Er den grønn med en hake betyr det at jeg er online. Med andre ord, at jeg kan snakkes til om ønskelig. Den kan klikkes på, og du vil få meg opp i chat-programmet ditt.
Knappen er. stort sett, korrekt. Det betyr om jeg er våken eller ikke. Om jeg er ved computeren eller ikke. Eller i det minste i Mac’ens umiddelbare nærhet.
Men, ikke alltid. Det hender jeg er ute av huset og lar den være på. Da er det stort sett korte ærender, og jeg er straks tilbake. Andre ganger er den rød, og jeg skal, ifølge systemet, ikke engang være i nærheten av Mac’en. Det stemmer ikke alltid det heller. Det har hendt mer enn en gang at jeg glemmer å logge meg på, enten det nå er underbevisstheten som sier ifra at ‘nu min unge mann, nu skal du jobbe og ikke bli forstyrret av alle de som vil snakke med deg om alt og alt annet også’, eller bevisstheten som sier at, ‘nei, tror ikke det. De som vil ha tak i meg kan sende en e-mail. Den får jeg og leser jeg når jeg vil.’

Japan ligger vanligvis 8 timer før Norge. Så det betyr at jeg sover når du er våken og vice versa med (røffly) 16 timer overlapp. Og finner du meg på sånn i de sene norske nattetimer (eller bare sånn ved kake- og kaffetid på kvelden) betyr det at jeg er tidlig oppe i Japan, og har allerede begynt på dagens gjøremål. Og siden det er tidlig (alt fra klokka 01:30 til 04:30) betyr det at min bedre halvdel fortsatt ligger og sover, og at jeg må være så stille, så stille når jeg tusler meg rundt i leiligheten med en kopp kaffe, frokost og kanskje en liten dose med morgentrim - selv om jeg prøver å flytte morgentrimmen til etter at husfruen har satt sine ben på gulvet og løftet kroppen fra sengen uten planer om å innta horisonten igjen.

Hvorfor jeg står opp så tidlig er resultatet av mentalitet. Jeg har begynt å følge kroppens råd. Jeg legger meg når jeg blir trøtt (om det så bare er nedpå for å hvile litt i løpet av dagen) og står opp når jeg våkner. Totalt gir det mellom 6 og 8 timer søvn i døgnet. Søvnen blir fordelt utover de 24 timer, med majoriteten (og den tyngste delen) i løpet av natten.

Morgenen er stille og fredelig. Jeg har begynt å foreta mine fotografiske aktiviteter om morgenen, mens resten av Kyoto sover. De jeg møter på min vei består stort sett av unge eldre mennesker og de som skal tidlig på jobb. De eldre smiler og sier “Ohayoo Gozaimasu”. Jeg smiler tilbake og svarer med samme mynt; “Ohayoo Gozaimazu”. Det betyr, selvsagt, god morgen sagt på en høflig måte. Den mer avslappede frasen er Ohayoo uten noe mer fixfaxerier. De yngre (og travlere) stirrer mer framfor seg, mutte og trøtte i trynet. En annen fordel er selvsagt at morgenen er kjølig og behagelig. Det er mulig å vandre langt uten å miste en halvliter væske for hver 100 meter. Luften er også frisk og ren, og lukten av natt henger fortsatt igjen.
Det tar ikke så veldig lang tid før det våknes rundt meg, men da er jeg allerede midt i det, og det er for sent å gjøre noe med det. Men antallet hilsinger synker til zero, og jeg er med ett ikke en alien som er ute på vandring i en eksklusiv klubb, men bare nok en utlending som skal ut og ‘gjøre byen’. Så jeg foretrekker den tidlige morgenen, mellom mørke og lyset, mens solen enda dingler over fjellene i øst og tyngdekraften enda ikke har sluppet taket i den.

Det er ganske ok i grunn, det å stå tidli’ opp om mårran.
|